I dag er Jonas en uke gammel! Da jeg kom på intensiven var det festet et flagg på kuvøsen hans, og sykepleieren gratulerte meg. Her feirer de alle sånne ting som andre kanskje ikke syns betyr noe. Han er så liten, og muligheten for at noe kan gå galt er der selv om vi prøver å ikke tenke for mye på det. Lillegutten har blitt en uke, og vi feirer iallefall!!

Formen hans er mye bedre. Han er tatt av respiratoren og ligger nå på CPAP igjen. Antibiotikaen virker så han er mye kvikkere, og huden er ikke så sår lengre. I går fikk jeg han ut på brystet for første gang, og gjett om det var deilig!!! Satt med gullet på brystet i to timer og koste oss.

I dag har jeg vært med å stelt den lille for første gang. Det er litt skummelt å holde på med en så liten kropp, men det blir vel bedre etter hvert. Han er bare 1025 gram nå, men de håper han snart begyner å legge på seg. Det er også litt vanskelig å skifte bleie og vaske han når han ligger i kuvøsen. Under stellet ble alle slanger i ansiktet tatt bort for en kort stund, så jeg fikk sneket meg til å ta et bilde av den lille`s ansikt. Det var første gang jeg kunne se hele ansiket hans. Og han er selvfølgelig verdens skjønneste unge! (Selv om han gjorde rare grimaser når jeg tok bilde).

På ettermiddagen kom Jørgen og Sander oppover. Jeg hadde lillegutt på brystet da de kom, og det var nok godt å se for Jørgen at han var ute av kuvøsen. Vi får sett han bedre og det er lettere å ta på han, så det ble litt kosing fra alle sammen før han ble lagt tilbake i kuvøsen. Jørgen måtte hjem igjen, men Sander er her sammen med meg, og vi blir her til i morgen.