Endelig hjemme

ENDELIG!!! Etter 9 uker på sykehuset fikk vi endelig ta med oss lille Jonas hjem, 4 uker før termin. Vi har vært kjempe heldige siden Jonas er så frisk. Han ble operert for brokk på mandag, men ble fort frisk og rask igjen, så vi fikk reise hjem allerede på onsdag.

Jeg kan ikke få sakt nok hvor utrolig heldige vi har vært siden Jonas er så frisk. På sykehuset sa de at de aldri hadde sett et så prematurt barn med så sterke lunger. Han lå til sammen tre dager på respirator og cirka 5 uker på CPAP. Jeg ble litt kjent med en annen mor på sykehuset. Jenta hennes var også født tre måneder for tidlig. Hun var veldig lungesyk og hadde ligget 7 uker i respirator. Jenta er nå snart 4 måneder, de er fortsatt på sykehuset og hun må fortsatt ha CPAP stort sett hele tiden. De regner med å må være på sykehuset en god stund til... Da ser vi hvor heldige vi har vært.

Nå har vi vært hjemme i to dager og det er kjempe godt!! Det er litt uvant å ha med seg en liten en hele tiden. Jeg har helt glemt hvor lang tid alt tar når man har en baby å tenke på. Det er ikke bare å ta en snartur på butikken. Nå må alt planlegges med bleieskift, mat og på- og avkledning. Brukte sikkert to timer før vi kom oss ut døra da vi skulle på senteret en tur... Men det kommer seg vel etter hvert.

Setter inn noen bilder av Jonas. Han har funnet seg godt til rette i den nye vuggen sin.



I kveld skal Jonas på overnattingsbesøk på Nordvik. Jørgen og jeg skal "ut" og feire Silje sin 18 årsdag som er på mandag. Gleder meg masse!! Dette kan bli en begivenhetsrik aften... :-D
Det er lenge siden jeg har hatt tid til å være sammen med vennene mine i all sykehusfartinga, så jeg gleder meg litt ekstra mye til å ta igjen litt skravlig.

Operasjon

Da er Jonas ferdig med operasjonen, og den var vellykket!
Han ligger nå til overvåking på intensiven, og skal være der til i morgen. Da kommer han "flyttende" tilbake til kenguru.
Det har vært en lang dag med masse venting, noe som ikke er helt sunt for en bekymret mor...
Men nå er operasjonen endelig over og vi kan senke skuldrene litt. Jonas er i god form og ville ha mat med det samme han kom på intensiv avdelingen. Det tar på å faste for en "mat-kar" som han, så han slukte et måltid og sovnet igjen. Det er litt rart å se han med masse ledninger igjen, men vi satser på et alle er borte igjen i løpet av morgendagen.
Før vi reiser hjem skal Jonas ta ny ultralyd av hjertet for å se om ductusen har lukket seg. Håper den har det så vi slipper til Oslo for å lukke den. Føler vi har vært nok på sykehus nå...

Nå gleder vi oss bare til vi får hjem! Vi er skikkelig klar for å sette den lille gutten vår i det alt for store bilsetet og kjøre hjem. Slik er det å være så liten, det er ikke noe som passer, men det blir vel etter hvert. Hjem skal vi iallefall.