Operasjon av hjertet?

Når vi endelig begynnte å se fremskritt hos lille Jonas (som nå faktisk veier 1200 gram!!) fikk vi oss et nytt slag i magen... På tirsdag tok de ny ultralyd av hjertet hans, og fant ut at åren som skal lukke seg når barnet blir født (til termin vel og merke) var veldig stor og åpen. Dette gjør at det blir tyngre å puste for lillemann, for hjertet og lungene må jobbe ekstra mye på grunn av denne åpne åren. Det går an å lukke den med medisin, og Jonas har startet på denne. Medisinen gis i tre doser, en om dagen i tre dager. Han har nå fått to doser, og det har ikke påvirket åren noe... Han fikk siste dosen i dag, og i morgen skal de ta ny ultralyd av hjertet. Om medisinen ikke virker er eneste løsning å operere... Da jeg ringte sykehuset i dag for å høre om det var noen forandringer, sa sykepleieren at vi nok burde forberede oss på at det blir operasjon siden medisinen ikke har virket noe til nå. Vi får vite mer om det blir operasjon i morgen etter ultralyden.

Dette er et typisk problem hos så for tidligfødte barn, så legene har utført operasjonen mange ganger, men det er alltid en viss risiko ved operasjoner. Han er jo så bitte liten, og han sliter fortsatt med infeksjonen. CRPèn har gått ned litt til, men det ser ikke ut til at den tredje sorten antibiotika klarer å bryte ned infeksjonen heller. Han har også lav blodprosent og trenger blodoverføring, noe de ikke kan gi han på grunn av hjertet. Han tåler rett og slett ikke at kroppen får mer å arbeide med. Det blir for tungt for hjertet og lungene hans. Så siden han er så svak og syk er selvfølgelig jeg en meget bekymret mor for tiden.

Det var i utgangspunktet tøft å ha et barn liggende på nyfødt intensiv, men det er MYE verre å ha et alvorlig sykt barn liggende der... Synes det er vanskelig å være på sykehuset for tiden, så jeg reiste hjem i går. Siden Jonas er så svak er det ikke mye jeg kan gjøre for han. Han blir sliten bare av å bli skiftet bleie på, så det blir lite kos på brystet. Han må bare få være i fred og slappe av. Etter to dager sittende i en stol å bare se på kuvøsen bestemte jeg meg for å dra hjem. Det hjalp heller ikke på at alle de andre mødrene drev og badet barna sine (som er noe større), smilte og tok bilde av seansen mens jeg satt der ved siden av kuvøsen... (Jonas er den eneste på rommet som ligger i kuvøse).

Men vi har bestemt oss for at dette skal gå bra! Om det blir operasjon blir det et stort skritt tilbake, med en tid på respirator og spisetrening igjen. Men det får vi bare ta som det kommer. Det viktigste er at Jonas-gutten vår blir frisk igjen. Vi får tenke positivt, ta en dag om gangen og ikke minst ta tiden til hjelp.


"Tenk positive tanker,
si positive ord,
gjør positive handlinger,
og det positive gror."