onsdag 12. august 2009

Verdens mest frustrerte person

er altså da meg!

Frustrasjonsmoment 1: For seks uker siden bestillte jeg meg ny sofa på Møbel fiske, den har faktisk enda ikke kommet... Har vært så frustrert over situasjonen at jeg bestillte to forskjellige sofaer og tar den som kommer først. Var innom der igjen i dag for å høre ståa, men de vet null og ingen ting om hvor sofaene er eller når de kommer. Mannen som var der begynte å ringe rundt litt, men til ingen nytte. Ingen aner fortsatt hvor sofaene er eller når de kommer. Og alt begrunnes med at det er ferietid! Det er helt rart at alt stopper oppnår det er ferietid... Uansett, mannen på Møbel fiske skulle ringe meg om han fant ut noe mere. Har sittet som limt til telefonen i en lengre periode nå, men er stadig ikke noe klokere. Må vel vente til ferietiden er over...
Foresten, mens jeg var på Møbel fiske (noe som med litt ettertanke er er meget spesielt navn på en møbelbutikk..)i dag, så sier de ansatte (som i flertall) at de skal gjøre alt de kan for å skaffe sofaen så fort så mulig siden vi sikkert trenger den til bryllupet. Til bryllupet? Hvorfor skulle vi trenge ny sofa til bryllupet? Vi har da ikke tengt å holde bryllupet hjemme må forstås. Men om dette gjør at det blir fortgang på sakene, får de bare tro at vi faktisk trenger sofaen til neste helg. Har mine tvil om at sofaen står i stua mi til da, men det er altids lov å håpe.


Frustrasjonsmoment 2: Det h...... utdrikningslaget.
Syns jeg har gått med nybarberte legger en evighet nå og bare ventet på at girlsa skal hente meg, all venting forgjeves, ingen har dukket opp. Har egentlig bestemt at det bli enten på torsdag eller fredag denne uken. Jeg er så lei av å gå i spenning å vente, at jeg rett og slett satte en dag selv. Det hjelper i alle fall litt for min egen del. Og siden jeg da har bestemt at de i alle fall ikke var i dag, fikk jeg nesten sjokk da både Fay, Silje og Ingrid kom inn døra på hotellet når jeg akkurat hadde startet vakta mi. Trodde seriøst at hjertet mitt skulle stoppe, for i dag var jeg absolutt ikke innstilt på at det skjulle skje.. Heldigvis begynte alle å le, og sa de bare skulle skremme meg. Dette er faktisk til å bli sprø av.
Jeg får bare fortsette å barbere leggene og mentalt innstille meg på at de kan komme hvilken som helt dag uansett om jeg bestemmer meg for en dag...

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hehe!! :-D

Silje

Øyunn sa...

Tråillkjærring:-)