Hva skal man si...

Jeg erklærer herved meg selv til verdens dårligste blogger, og det med god grunn.

Siste innlegge ble skrevet 28 SEPTEMBER.. Hvor ble hele oktober og halve noveber av?

Hadde det ikke vært for min tante som sitter i Danmark og venter på oppdatering av verdens dårligste blogg, hadde jeg sikkert slått en strek over hele bloggkarrieren. Men, jeg har ikke hjerte til å skuffe noen.

Så, kjære tante Astri,

de siste månedene har gått så alt for fort, plutselig var det liksom november. Dagene går fortsatt med til jobb, hus og ungene. Siden sist innlegg har det vært nye sykehusturer med begge barna. Sander har vært til kontroll med drenene, der et har falt ut mens det andre sitter som det skal. Det har ikke samlet seg noe væske i øret uten dren, derfor trenger han ikke legge inn mytt enda. Han skal tilbake til ny kontroll om 6 måneder. Han har også vært til kontroll med astmaen sin, der de vurderte det til at han fortsatt har astma. Han fikk ny medisin, ellers ingen forandring der.

Jonas har vært til 1 års-kontroll (etter termindato). Og for første gang dro vi hjem fra sykehuset med et stort smil om munnen, han fikk bare skryt! De sa han var over gjennomsnittet flink på alle testene de tok av han. (Motorisk, fysisk osv...) De var også over-imponert over at han faktisk hadde lært seg å gå (noe han lærte seg dagen før). I epikrisen vi fikk tilsendt sto det "Overraskende nok kom Jonas gående". De sa at det er ikke mange av barna som er født så fortidlig som har kommet gående til 1 års-kontrollen. Så minstemann har altså lært seg å gå, og springer faktisk over stuegulvet hjemme. (Han er nok litt lik mamma`n sin, for han har det alltid travelt).
Han snakker også litt, han sier mamma, pappa, ball, bil, nder(Sander), hadet, hæija, tittei. Han hermer også etter alt vi sier og gjør. En skikkelig godklump som forguder storebroren sin.

Med prosjekt hus går det litt tregt for tiden. Badet er ferdig, men rommet til Oliver er enda ikke ferdig. Sander og jeg har jobbet hardt med å fjerne gammel tapet, men det tar på tiden. Håper å få fjernet siste rest av tapeten i løpet av uka, da må vi ha hjelp av pappa til å spikre litt og til å legge ny tapet. Så det blir nok nytt rom på Oliver også snart. De nye møblene til rommet hans er forlengst kommet i hus så det er på tide det får en plass å stå nå (så de ikke er i veien).

I skrivende stund er faktisk samtlige beboere i Høgmovegen 5 friske (bank i bordet og alle andre overtroiske ting!!). Håper vi alle holder oss friske også, men det skal vel godt gjøres at denne idyllen skal få vare så alt for lenge. Vi får bare nyte det mens det varer. Sander og Jonas har begge fått første dose av svineinfluensa vaksinen, håper bare de holder seg frisk ut uka så de får andre dosen. Jørgen har vært mye dårlig i det siste med bihulebetennelse to ganger og konstant hodepine, så han kommer nok også til å vaksinere seg når tilbudet kommer så han slipper enda mere sykdom. Selv velger jeg å stå over da jeg har erfart at jeg ALLTID får bivirkningene av medisinene jeg tar. Så antageligvis kommer jeg til å dø av bivirkningene om jeg tar sprøyta...

Alt i alt står det bare bra til med hele familien:-)

Jeg har også vedtatt for meg selv at jeg skal gi bloggen min en siste sjanse til å fortsette. Eller eventuelt gitt meg selv en siste sjanse.. Jeg frykter egentlig at vi må begynne å ta telefonen fatt om du vil høre siste nytt fra oss på Høgmoen.

Uansett, en siste sanse er gitt, da gjenstår det bare å se om den blir brukt.